Når leddene blir vonde

Det var aldri sånn at hun våknet opp og plutselig hadde vondt. Nei, det var heller en slags følelse, en slags ubehagelig fornemmelse, som ble sterkere og sterkere. Det var som om den høyre hoften ble trangere, som om det ikke lenger fantes plass til den.

Jeg kunne tøye og tøye, men jeg ble gradvis stivere likevel, forteller Sigrid Guldberg.

Da hun til slutt oppsøkte lege, tok det ikke lang tid før årsaken ble identifisert: Røntgenbilder viste artrose i begge hoftene.

Artrose: tegnene du skal se etter

Da Guldberg fikk diagnosen artrose, ble hun en av 300.000 nordmenn som har fått konstatert lidelsen. Artrose er den vanligste leddsykdommen vi har. Den påvirker leddbrusk, benvev under leddbrusken og leddhinnen, og rammer vanligvis knærne, hoftene, fingrene eller stortåen.

Sykdommen rammer først og fremst fra midten av 40-årene og oppover, men også yngre mennesker kan rammes.

Artrose starter i bruskens overflate, som hos pasientgruppen blir tynnere og mindre robust. Leddflatene glir ikke så godt mot hverandre som før, og kan forsvinne helt til slutt, selv om langt de fleste har mild til moderat artrose. Som i Guldbergs tilfelle, kommer smertene gradvis og snikende, gjerne over flere år. Vanlige symptomer er smerter ved endring av posisjon, stive ledd, ubehag ved å gå trapper eller lignende aktiviteter, hovne ledd eller muskelsvin; en slags følelse av at foten bare mister grepet.

Det finnes ingen medisin som kan begrense utviklingen. Fagfolk anbefaler likevel å oppsøke fastlegen om du skulle merke noen av symptomene over – med riktig veiledning kan man nemlig trene for å holde lidelsen i sjakk.

Kan ramme alle

Sigrid Guldberg er 52 år gammel, hun var et par år yngre første gang ubehaget meldte seg. Guldberg har vært aktiv hele livet, og trener fortsatt et par-tre ganger i uka. Artrosen har trolig genetiske årsaker: Begge foreldrene hennes lider av samme sykdom, faren måtte til og med opereres.

En slik bakgrunn er ikke uvanlig, men det finnes flere ulike grupper av artrosepasienter. Det forteller May Arna Risberg, fysioterapeut ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi) og professor ved Norges idrettshøgskole.

Risberg forteller at vi grovt sett kan dele artrosepasienter i tre grupper:

• Inaktive, overvektige mennesker, som kan på grunn av manglende aktivitet ikke får «smurt» leddene tilstrekkelig, og der økte fettstoffer i blodet kan være en medvirkende årsak.
• Aktive mennesker som har hatt en idrettsskade tidligere, typisk en menisk- eller leddbåndsoperasjon.
• Dessuten en gruppe som er genetisk disponert. Dette gjelder spesielt hofteartrose, som Guldberg lider av.

Men, understreker professor Risberg: Sykdommen kan ramme også utenfor disse kategoriene.

Fysisk aktivitet er viktig

Sigrid Guldberg var fast bestemt på at diagnosen artrose ikke skulle være slutten på noe som helst, og satte seg ned og søkte etter hjelp. Til slutt fant hun fram til oss på Nimi og programmet «Aktiv med artrose», som gir veiledning og treningsråd til mennesker med artrose.

– Først tenkte jeg at disse små ubehagene ikke var noe å belemre legen min med, det finnes jo andre som har mye større problemer, sier Guldberg.

Nå er hun glad hun gikk til fastlegen og fikk tatt bilder som konstaterte artrose. Med diagnosen i hånda vet hun hva hun må gjøre:

– Jeg kommer til å prøve å trene for å holde sykdommen i sjakk, sier Sigrid Guldberg.

May Arna Risberg gir Guldberg rett:

Det eneste som hjelper, er veiledet trening og tilpasset fysisk aktivitet. Det kan til gjengjeld hjelpe artrosepasienter mye, sier hun.